Slik legger du opp masker: 4 enkle metoder

Korsopplegg, på engelsk long tail cast on, er metoden de fleste strikkere bruker til det meste. Du lager en løkke på pinnen, holder tråden over tommel og pekefinger og fanger masker inn på pinnen. Kanten blir jevn, pen og passe elastisk. Strikket opplegg, kabelopplegg og løkkeopplegg dekker resten.

Av Knit&Note-teamet

Alle strikkeprosjekter starter likt: med en tom pinne. Å legge opp er måten du får de første maskene på pinnen, og det er det aller første en oppskrift ber deg om.

Det finnes mange titalls måter å legge opp på. Du trenger ikke alle. Du trenger én god allrounder og noen få spesialister. Her får du korsopplegget som hovedmetode, pluss strikket opplegg, kabelopplegg og løkkeopplegg til situasjonene der de passer best.

Korsopplegg: metoden du lærer først

Skal du bare kunne ett opplegg, velg dette. Korsopplegget, ofte kalt long tail cast on i engelske oppskrifter, går fort når hendene først har lært bevegelsen, og kanten blir jevn og passe elastisk. Det passer til genserkanter, sokkeskafter, luer, skjerf, nesten alt.

Trekk ut en lang ende av garnet. En grei tommelfingerregel er omtrent tre ganger bredden på det du skal legge opp, pluss litt ekstra.
Lag en løkke der og sett den på pinnen. Den teller som første maske.
Hold pinnen i høyre hånd. Fang den løse enden over tommelen og garnet fra nøstet over pekefingeren, og hold begge trådene i venstre håndflate. Hånden danner en slags sprettertfasong.
Før pinnen opp gjennom løkken på tommelen.
Hent tråden som ligger over pekefingeren, og trekk den tilbake gjennom tommelløkken.
Slipp tommelløkken og stram den nye masken forsiktig inntil pinnen. Ikke hardt. Bare på plass.
Gjenta til du har maskeantallet oppskriften oppgir.

Bevegelsen føles klønete de første tjue maskene og automatisk resten av livet. La maskene ligge avslappet på pinnen. Et opplegg som er vondt å strikke inn i på første pinne, ble lagt opp for stramt.

Den ene ulempen er å gjette lengden på enden. Går du tom ti masker før slutt, må du begynne på nytt. Skjer det ofte, ta godt i, eller legg opp med tråd fra to nøster og klipp bort det ene etterpå.

Strikket opplegg: logisk for nybegynnere

Strikket opplegg bruker selve rettmasken til å lage nye masker. Det gjør den fin som aller første metode, for du øver på strikkebevegelsen før du i det hele tatt har startet.

Lag en løkke og sett den på venstre pinne.
Strikk masken rett som vanlig, men la den gamle masken bli stående på venstre pinne.
Sett den nye masken fra høyre pinne tilbake på venstre pinne.
Gjenta, og strikk alltid inn i den nyeste masken.

Ingen ende å måle, og du kan legge opp hundrevis av masker uten å bekymre deg. Kanten blir litt løsere og mindre ryddig enn med korsopplegg, så de fleste går videre når korsopplegget sitter. Men metoden slutter aldri å være nyttig. Den fungerer også midt i et prosjekt, for eksempel når det skal legges opp nye masker under ermet.

Kabelopplegg: fast og pent

Kabelopplegget er den stødigere søsteren til strikket opplegg. Eneste forskjell er hvor du stikker pinnen inn.

Start som ved strikket opplegg, med en løkke og én påstrikket maske, så du har to masker.
Stikk så høyre pinne inn mellom de to siste maskene på venstre pinne, ikke inn i en maske.
Hent tråden gjennom mellomrommet og sett den nye masken på venstre pinne.
Gjenta, alltid mellom de to nyeste maskene.

Resultatet er en fast kant som nesten ikke gir seg, litt som en flettet snor. Det er en egenskap, ikke en feil. Bruk den der du vil ha struktur og en skarp linje, som knappestolper, kanten på en veske eller en vrangbord som ikke skal flagre. Unngå den der du trenger elastisitet, som på et sokkeskaft.

Løkkeopplegg: den raske nødløsningen

Løkkeopplegget er det enkleste som finnes: du vrir en løkke rundt tommelen og setter den på pinnen. Det er hele teknikken.

Legg garnet rundt tommelen, bakfra og frem.
Stikk pinnen inn i løkken og la den gli av tommelen.
Stram lett. Gjenta.

Hvorfor står den sist? Fordi kanten blir løs og ujevn, og første pinne etterpå er fiklete å strikke. Du starter sjelden et helt prosjekt slik. Der den gjør nytten er midt i arbeidet: noen masker over et knapphull, en bro under ermet, eller ekstra masker som likevel skal klippes opp senere. Raskt, flatt, ferdig.

I Knit&Note-appen

I Knit&Note-leseren kan du trykke på teknikker som disse rett i oppskriften. Trykk på «legg opp 8 m» ved underermet og få en kort forklaring og video, uten å miste stedet ditt i oppskriften. Omgangstelleren holder styr på hvor du er mens hendene jobber.

Hvilket opplegg skal du velge?

Oppskriften sier ingenting: korsopplegg. Det er standarden av en grunn.
Du er helt fersk: strikket opplegg først, korsopplegg etterpå.
Du trenger en fast kant uten strekk: kabelopplegg.
Du trenger noen masker midt i arbeidet: løkkeopplegg.
Oppskriften navngir en metode: følg den. Designeren har som regel en grunn, ofte knyttet til elastisitet.

Er du i tvil, prøv deg frem. Legg opp tjue masker på hver måte og se på kantene. Øynene dine svarer raskere enn noen tabell.

FAQ

Hvor lang skal enden være når jeg legger opp med korsopplegg?

Omtrent tre ganger bredden på kanten du skal legge opp, pluss 15 cm i reserve. Tykt garn krever mer. Er du i tvil, ta ekstra. En for lang ende er litt garnsvinn, en for kort ende er omstart.

Hvorfor blir opplegget mitt så stramt?

De fleste strammer hver ny maske for hardt mot pinnen. La maskene ligge løst, eller legg opp på en pinne som er et halvt eller helt nummer tykkere og bytt til riktig pinne på første omgang.

Hvilket opplegg er mest elastisk?

Av disse fire er korsopplegget det mest elastiske til hverdagsbruk. Trenger du skikkelig strekk, for eksempel til en tettsittende vrangbord på en lue, kan du se på tysk vridd opplegg, en variant av korsopplegget med ekstra gi.

Teller den første løkken som en maske?

Ja, i alle metodene her. Noen misliker den lille knuten i hjørnet av arbeidet, og korsopplegget kan startes med en vanlig løkke i stedet, men det er en finesse du trygt kan vente med.